Norge skiller seg ut internasjonalt ved at vi bruker en stor andel av strømmen vår til oppvarming av bygninger. Panelovner, elektriske varmekabler og elkjeler står for en betydelig del av energibruken. Hvert år går det med omtrent 50 terawattimer (TWh) strøm til oppvarming – mer enn en tredjedel av den samlede vannkraftproduksjonen i et normalår.

Samtidig ser vi økende press på strømnettet. Mange bedrifter og prosjekter venter på å få tilgang til tilstrekkelig kapasitet. Behovet for å frigjøre strøm og nettkapasitet blir stadig mer presserende, både for å legge til rette for næringsutvikling og for å gjennomføre klimaomstillingen.

Oppvarming som frigjør strøm til andre formål

En av de mest effektive måtene å frigjøre kapasitet på, er å erstatte elektrisk oppvarming med andre varmekilder, som fjernvarme, biovarme og varmepumper. Dette forutsetter at bygningene har vannbårne varmesystemer, som fordeler varme via sirkulerende varmt vann.

Økt bruk av slike systemer kan bidra til:

• Frigjøring av strøm til industri og andre verdiskapende formål
• Redusert behov for investeringer i nytt strømnett og ny kraftproduksjon
• Lavere press på strømprisen enn om forbruket fortsetter å øke
• Reduserte naturinngrep ved å utnytte eksisterende energikilder mer effektivt

Et bredt skifte til vannbåren varme vil også gjøre bygningsmassen bedre rustet til å ta i bruk lavtemperatursystemer og energieffektive varmekilder. Gulvvarme, konvektorer og effektive radiatorer egner seg godt, ettersom de kan fungere med lavere temperaturer (30–40 °C).

Kostnader og potensial

En analyse av 141 prosjekter gjennomført i støtteprogrammet «Beste tilgjengelige teknologi» (BAT-programmet) viser at kostnadene for å konvertere til vannbåren varme i eksisterende bygg varierer, men ligger i hovedsak mellom 500 og 1000 kroner per kvadratmeter. Større bygg med enkle tilpasningsmuligheter, som lagerbygninger, har ofte lavere kostnader enn mer komplekse bygg som hoteller.

Potensialet er betydelig:

• 13,2 TWh strøm kan frigjøres årlig dersom større bygg over 500 m² konverteres til vannbåren varme og varmes opp med alternative varmekilder.
• 3,5 gigawatt (GW) kan frigjøres i makseffekt i topplasttimen, noe som kan bidra til å redusere presset på strømnettet i de mest belastede periodene.

I tillegg kommer et restpotensial i bygg som allerede har vannbårne systemer, men som varmes opp med elkjeler. Her kan overgangen til fjernvarme, biovarme eller varmepumper skje relativt enkelt.

Utfordringer og veien videre

Flere faktorer har begrenset utbredelsen av vannbåren varme i Norge:

• Lave strømpriser over tid har gjort elektrisk oppvarming til et økonomisk valg
• Rørleggerbransjen har i stor grad hatt fokus på sanitærinstallasjoner fremfor varmeanlegg
• Regelverket har ikke gitt tilstrekkelige insentiver til å velge vannbårne løsninger

Selv om kravene til energifleksible varmesystemer i byggteknisk forskrift (TEK) har stimulert noe til utvikling, har effekten vært begrenset. Flere aktører peker på behovet for en målrettet, langsiktig og forutsigbar satsning for å få til en storskala konvertering.

Samarbeid mellom erfarne aktører, bransjeorganisasjoner, energi- og byggsektoren, kommuner og myndigheter vil være avgjørende for å lykkes. Kartlegging av hvilke bygg som egner seg best for konvertering – for eksempel bygg med høyt varmebehov, bygg i områder med begrenset nettkapasitet eller bygg nær fjernvarmenett – kan være et viktig første steg.

En mulighet for verdiskaping og klimaomstilling

Et skifte fra elektrisk oppvarming til vannbårne løsninger kan bidra til både klimaomstilling og verdiskaping. Ved å frigjøre strøm til andre formål, redusere behovet for ny infrastruktur og utnytte eksisterende varmekilder mer effektivt, kan vi styrke både konkurransekraften og forsyningssikkerheten i Norge.

For å lykkes, må konverteringsprosessen være enkel, forutsigbar og kostnadseffektiv for bygningseiere. Erfaringene fra elbil-satsingen og andre storskalaprosjekter viser at det er mulig å oppnå store markedsendringer med de riktige virkemidlene.

Kilde: Ramstad, R.K., Holmberg, H., Syljuåsen, M, og Fossbakken, M. (2025). Kostnader for konvertering fra elektrisitet til vannbåren varme i bygg. Oppdragsnummer: 637977-05. Asplan Viak.  Les rapporten