Garden Shop – Steinkjers nye hagesenter – åpner 1. mai 2026. Som for alle nye næringsbygg stilles det krav til å dokumentere energiytelsen og synliggjøre den gjennom energimerking.

Et moderne hagesenter er langt mer enn et butikklokale. Store glassflater, ulike klimasoner og varierende bruk gjør energiberegningene til en sentral del av prosjekteringen. Etter kravene i Byggteknisk forskrift (TEK17) må bygget dokumenteres innenfor fastsatte energirammer. For dette prosjektet har det innebåret en grundig gjennomgang av hele byggets energiytelse.

– Et hagesenter er egentlig flere bygg i ett, sier energikonsulent Øyvind Finstad. Du har soner med helt ulike behov, og det må vi klare å fange i beregningene.

Innspurt før åpning

Det er bare et par uker igjen til åpning når vi besøker hagesenteret. Uteområdet er preget av sluttarbeider med asfaltering, mens det innendørs pågår en koordinert innspurt med tekniske installasjoner og vareplassering. Bygget er i ferd med å gå fra byggeplass til butikk.
– Navneskiltene kom på plass på søndag, sier innehaver Lise Gjertrud Dyrstad i Garden Shop. Nå begynner det virkelig å ligne en butikk.

Midt i sluttspurten peker hun også på betydningen av det som ikke er like synlig:
– Vi er selvsagt glade for å ha fått avklart og dokumentert energikravene og energimerkingen. Det er en viktig del av helheten i et nytt bygg.

Et bygg med særskilte energimessige utfordringer

Hagesentre skiller seg fra mange andre næringsbygg – både teknisk og energimessig.
– Store glassflater er kanskje det mest åpenbare, forklarer Finstad. De gir mye lys og gode kvaliteter for kundene, men også varmetap om vinteren og solbelastning om sommeren. Det må balanseres.

Han peker også på at bruken av bygget er sammensatt:
– Det er ikke bare én driftssituasjon. Du har salg, lager og logistikk – og ofte tydelige sesongvariasjoner. Alt dette påvirker energibehovet.

Fra plantehall til energimodell

Beregningene er utført etter standarden NS 3031, der bygget simuleres som et helhetlig energisystem.
– Vi modellerer hele bygget – fra bygningskropp til tekniske anlegg og forventet bruk, sier Finstad. Målet er å gi et så realistisk bilde som mulig av hvordan bygget vil oppføre seg.

Han understreker at dette er mer enn et formelt krav:
– En god energiberegning er også et beslutningsverktøy. Den gir prosjektet et faglig grunnlag for å gjøre riktige valg underveis.

Kompetanse i praksis

For komplekse bygg som dette er erfaring avgjørende.
– Det handler ikke bare om å regne riktig, sier Finstad. Du må forstå samspillet mellom arkitektur, teknikk og bruk. Det er der de gode løsningene ligger.

Han peker på at energiberegninger også handler om å redusere risiko:
– Jo bedre grunnlag du har i prosjekteringen, desto mindre risiko får du i driftsfasen. Det er ofte der de virkelige kostnadene viser seg.

Fra myndighetskrav til markedsinformasjon

Energiberegningen er en del av dokumentasjonen i byggesaken, men den har også en videre funksjon.
– Når bygget står ferdig, blir det energimerket, forklarer Finstad. Da oversettes de tekniske beregningene til en energikarakter som markedet forstår.

Han beskriver sammenhengen slik:
– Først gjør vi en faglig modell av bygget. Deretter blir dette til en enkel klassifisering. Begge deler er viktige – men de har ulike formål.

Mellom beregning og virkelighet

Som alle modeller bygger energiberegninger på forutsetninger.
– Vi lager et best mulig bilde av forventet energibruk, sier Finstad. Men hvordan bygget faktisk brukes, vil alltid påvirke resultatet.

I et hagesenter kan dette være særlig tydelig:
– Åpne porter, sesongvariasjoner og temperaturvalg spiller inn. Det er her drift og bruk blir en viktig del av energibildet.

Kort sagt

For et moderne hagesenter er energiberegninger både et krav og et kvalitetsverktøy.
– Når det gjøres skikkelig, handler det ikke bare om å oppfylle forskriftene, sier Øyvind Finstad. Det handler om å legge grunnlaget for et bygg som fungerer godt – også i praksis.